Fredrik Waldemar Hvoslef Innhold Familie | I Kautokeino | Biskop | Utmerkelser og æresbevisninger | Referanser | Kilder | Eksterne lenker | Navigasjonsmeny«Waldemar Hvoslef – Norsk biografisk leksikon»«Waldemar Hvoslef – Norsk biografisk leksikon»«RS 38 Biskop Hvoslef»Kyrkjebok Kautokeino 1852, skriven av sokneprest HvoslefArtikkel i Dag og Tid nr. 16, 17. april 1997SNLNBLVIAF
Fødsler i 1825Dødsfall i 1906Norske lutherske biskoperSamisk historieKautokeinoBiskoper i Hålogaland bispedømmeBiskoper i Bjørgvin bispedømmeRiddere av St. Olavs OrdenKommandører av St. Olavs Orden
17. mars1825Christiania5. mai1906Kautokeino-opprøretHvoslefKetil HvoslefKautokeinosamisk2. påskedag12. april1852sokneprestNils Vibe StockflethnattverdKautokeino-opprøret8. november18521854Aslak Jacobsen HættaMons Aslaksen SombyTromsøridder av St. Olavs Ordenkommandør av 1. klasseRedningsskøyta «Biskop Hvoslef»
Fredrik Waldemar Hvoslef
Hopp til navigering
Hopp til søk
| Fredrik Waldemar Hvoslef | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 17. mars 1825 Christiania | ||
| Død | 5. mai 1906 (81 år) Bergen | ||
| Søsken | Johan Christian Georg Hvoslef | ||
| Beskjeftigelse | Prest | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Kommandør av St. Olavs Orden | ||
Fredrik Waldemar Hvoslef på Commons | |||
Fredrik Waldemar Hvoslef (født 17. mars 1825 i Christiania, død 5. mai 1906) var en norsk prest og biskop. Han var innblandet i Kautokeino-opprøret.
Innhold
1 Familie
2 I Kautokeino
3 Biskop
4 Utmerkelser og æresbevisninger
5 Referanser
6 Kilder
7 Eksterne lenker
Familie |
Fredrik var av slekten Hvoslef. I 1852 giftet han seg med Alette Kathrine Frost (1825–1902).[1] Deres sønnedatter ble mor til komponisten Ketil Hvoslef (f. 1939).
I Kautokeino |
Som ung prest kom han til Kautokeino. Her holdt han tiltredelsespreken på samisk 2. påskedag (12. april) 1852, sammen med tidligere sokneprest Nils Vibe Stockfleth.
Som sokneprest i Kautokeino møtte han tidlig problem med det han opplevde som villfarne kristne. Flere ganger nekta han folk nattverd fordi de ikke forstod at de trengte tilgivelse for sine synder. Ofte ble samlingene forstyrret av det han kalte «upasseligheder». Uroen toppet seg i Kautokeino-opprøret 8. november 1852. Her ble han vitne til at lensmannen og handelsmannen ble drept, huset til handelsmannen ble brent og vinduene i prestegarden ble slått inn. Hvoslef selv, familien hans og familien til handelsmannen ble tatt til fange i prestegården og pisket med bjørkeris. Overfallsmennene ville tvinge dem til bot og omvendelse. Hvoslef kjente seg selv truet på livet. Først da et følge samer fra Avžži kom til unnsetning, ble han satt fri.
Søndagen etter noterte Hvoslef i kirkeboka at legemlig og åndelig utmattelse gjorde ham sjuk i kirken, likevel opplevde han å få Guds kraft til å fullføre gudstjenesten. Uka etter ble det ikke gudstjeneste, siden han lå til sengs. Høsten 1854 var han til stede ved halshogginga av Aslak Jacobsen Hætta og Mons Aslaksen Somby.
Biskop |
I 1857 ble Hvoslef styrer av lærerseminaret i Tromsø, i 1861 ble han stiftsprost samme sted.
Biskop i Tromsø stift 1868−1876- Sokneprest i Frogner i Lier 1876-1881
- Biskop i Bergenhus stift 1881–1898
Som biskop sto han for innvielse av flere kirker:
Kong Oscar IIs kapell i 1869
Førde kirke i 1885
Hålandsdalen kirke i 1890
Onarheim kirke i 1893
Utmerkelser og æresbevisninger |
Biskop Hvoslef ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden i 1870. I 1890 ble han forfremmet til kommandør av 1. klasse.[2]
Redningsskøyta «Biskop Hvoslef» ble bekostet av Waldemar Hvoslefs sønn, som var skipskaptein. Båten ble kalt opp etter biskopen til minne om giverens far.[3]
Referanser |
^ «Waldemar Hvoslef – Norsk biografisk leksikon». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 1. mars 2017.
^ «Waldemar Hvoslef – Norsk biografisk leksikon». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 1. mars 2017.
^ «RS 38 Biskop Hvoslef». www.redningsselskapet.no. Besøkt 1. mars 2017.
Kilder |
Nellejet Zorgdrager. De rettferdiges strid : Kautokeino 1852 : samisk motstand mot norsk kolonialisme ; oversatt fra nederlandsk av Trond Kirkeby-Garstad. – Nesbru : Vett & viten ; Oslo : i samarbeid med Norsk folkemuseum, 1997. – 558 s. (Samiske samlinger ; B.18, redaktør : Ove Pettersen).
Eksterne lenker |
- Kyrkjebok Kautokeino 1852, skriven av sokneprest Hvoslef
- Artikkel i Dag og Tid nr. 16, 17. april 1997
| Forgjenger: Carl Peter Parelius Essendrop | Luthersk biskop i Tromsø stift (1868–1876) | Etterfølger: Jakob Sverdrup Smitt |
| Forgjenger: Peder Hersleb Graah Birkeland | Luthersk biskop i Bergenhus stift (1881–1898) | Etterfølger: Johan Willoch Erichsen |
|
Kategorier:
- Fødsler i 1825
- Dødsfall i 1906
- Norske lutherske biskoper
- Samisk historie
- Kautokeino
- Biskoper i Hålogaland bispedømme
- Biskoper i Bjørgvin bispedømme
- Riddere av St. Olavs Orden
- Kommandører av St. Olavs Orden
(window.RLQ=window.RLQ||[]).push(function()mw.config.set("wgPageParseReport":"limitreport":"cputime":"0.496","walltime":"0.645","ppvisitednodes":"value":9671,"limit":1000000,"ppgeneratednodes":"value":0,"limit":1500000,"postexpandincludesize":"value":17439,"limit":2097152,"templateargumentsize":"value":5900,"limit":2097152,"expansiondepth":"value":11,"limit":40,"expensivefunctioncount":"value":3,"limit":500,"unstrip-depth":"value":0,"limit":20,"unstrip-size":"value":2754,"limit":5000000,"entityaccesscount":"value":4,"limit":400,"timingprofile":["100.00% 601.457 1 -total"," 63.88% 384.220 1 Mal:Infoboks_biografi"," 20.93% 125.884 1 Mal:Autoritetsdata"," 12.07% 72.608 156 Mal:Infoboks_rad"," 8.53% 51.283 2 Mal:Kilde_avis"," 8.10% 48.719 2 Mal:Infoboks_bilde"," 7.54% 45.332 2 Mal:Br_separated_entries"," 6.38% 38.390 2 Mal:Bilde_fra_Wikidata"," 6.12% 36.811 1 Mal:Navboks"," 4.99% 30.039 150 Mal:Infoboks_4rad"],"scribunto":"limitreport-timeusage":"value":"0.163","limit":"10.000","limitreport-memusage":"value":3463183,"limit":52428800,"cachereport":"origin":"mw1267","timestamp":"20190424071729","ttl":2592000,"transientcontent":false);mw.config.set("wgBackendResponseTime":134,"wgHostname":"mw1268"););
